Om livskvalitetsundersøkelsen
Siden 2020 har SSB gjennomført en årlig undersøkelse for å kartlegge livskvalitet i befolkningen. Temaene som inngår er tilfredshet med livet og ulike livsområder, opplevelse av mening og mestring, og tilstedeværelse av positive og negative følelser.
Datainnsamlingen foregår i mars, og den første datainnsamlingen var i gang da koronapandemien rammet verden og omfattende restriksjoner ble iverksatt. Ved gjennomføringen i 2022 hadde også krigen i Ukraina brutt ut. Årets undersøkelse ble gjennomført i mars 2023, i en periode med sterk prisvekst og økende renter. Disse omstendighetene kan ha påvirket befolkningens livskvalitet.
Flere i Nordland rapporterer høy grad av livskvalitet
Livskvalitetsundersøkelsen inneholder spørsmål om hvorvidt man er tilfreds med ulike aspekter ved livet. Svarene kategoriseres i tre grupper; lav, middels og høy grad av tilfredshet. I perioden 2020-2022 var det en nedgang i andel i Nordland som rapporterte høy grad av tilfredshet, men resultatene fra 2023 tyder på at flere opplever høy grad av tilfredshet.
På spørsmålene som kartlegger mening og mestring kan man se noe av den samme trenden. Etter en nedgang i andel som hadde høy skår på mening og mestring i perioden 2020-2022, tyder resultatene fra 2023 på at flere opplever bedre livskvalitet på dette området.
Gjennomsnittlig skår på de ulike temaene som er kartlagt har ikke endret seg betydelig. Dette kamuflerer at det både har vært en økning i andel med høy livskvalitet og en økning i andel med lav livskvalitet.
Større forskjeller i opplevd livskvalitet
Parallelt med en økning i andel som rapporterer høy livskvalitet er det også flere i Nordland som rapporterer lavere tilfredshet med livet og har lavere skår på mening og mestring. Spesielt på temaene "Fysisk helse", "Økonomisk situasjon", "Givende sosiale relasjoner" og "Optimisme for fremtiden" er det en økning i andel med lav skår gjennom de fire årene undersøkelsen har blitt gjennomført. Denne trenden ser man også i resultatene for landet som helhet.
Resultatene tyder altså på at deler av befolkningen har fått bedre livskvalitet, mens andre deler av befolkningen opplever dårligere livskvalitet.
Se alle resultatene fra Levekårsundersøkelsen (Nordland i tall)
Nasjonale resultater - forskjeller mellom grupper
- Menn og kvinner oppgir stort sett ganske lik livskvalitet på de fleste indikatorene.
- Unge voksne oppgir oftere dårlig livskvalitet enn dem som er litt eldre.
- Enslige ofte har dårligere egenvurdert livskvalitet sammenliknet med personer som bor sammen med en partner.
- Det er små forskjeller i livskvalitet ut fra hvor i Norge man bor. Det er også liten forskjell når man sammenligner sentrale og mindre sentrale kommuner.
- Personer med lav utdanning opplever oftere lav livskvalitet enn personer med høyere utdanning. Det er også klare forskjeller i livskvalitet når man sammenligner personer med ulikt inntektsnivå.
- Det er stor forskjell i livskvalitet når man sammenligner arbeidsledige og arbeidsuføre med yrkesaktive.
- Pensjonister er blant gruppene med høyest livskvalitet på flere av indikatorene.
- Personer med en annen seksuell orientering enn heterofil er blant gruppene med dårligst livskvalitet.
- Innvandrergruppen som helhet skiller seg ikke så mye fra den øvrige befolkningen på mange av indikatorene. Det kan imidlertid være store forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere med ulike landbakgrunn og botid i Norge.
Les mer: Hvor fornøyde er vi med livet i Norge? (SSB)