Valgdeltakelse
Valgdeltakelsen i Nordland ved stortingsvalget i 2021 var på 74,2 %, og Nordland er med dette et av valgdistriktene med lavest deltakelse.
Deltakelsen ved kommunestyrevalget og fylkestingsvalget er lavere enn ved stortingsvalget. I 2019 var valgdeltakelsen i Nordland på 63,6 % i kommunestyrevalget og 56,1 i fylkestingsvalget.
Det er stor variasjon mellom kommunene i andelen som bruker stemmeretten sin.
Valgresultat
Etter kommunestyrevalget i 2019 har Senterpartiet og Arbeiderpartiet de aller fleste ordførerne i kommunene i Nordland.
Fylkesrådet i Nordland har siden valget i 2019 bestått av representanter fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Kommuneøkonomi
I 2022 var det Lurøy (24.7%), Rødøy (15,6 %), Herøy (11,5 %) og Røst kommune (10,2 %) som hadde de beste netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i Nordland. De samme kommunene satt også igjen med høye andeler fri egenkapital i prosent av brutto driftsinntekter. Kommunene med høyest avsetning til disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter, i 2022, er Lurøy (53,1 %), Bindal (49.6 %), Herøy (48.7 %) og Rødøy kommune (43,2 %) Samme år er det Fauske kommune som har høyest andel langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 164,3 %, men har også høyest grad av egenfinansiering av investeringer.
Fylkesøkonomi
I 2022 lå Nordland fylkeskommune nest best av alle fylkene i Norge på andel fri egenkapital i prosent av brutto driftsinntekter. Nøkkeltallet har vært stigende fra 2015 til 2021, men har gått litt ned fra 2021 til 2022. Nordland fylkeskommune ligger også på topp når det gjelder netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. På den annen side er Nordland fylkeskommune en av fylkene som bruker mest penger på politisk styring, skole, tannhelse, administrasjon, fylkesveier osv. per innbygger.