Hva er et arealregnskap
Arealregnskap har ingen klar definisjon, men kjernen av arealregnskap er arealstatistikk. Det å måle og tallfeste ulike typer arealer, hvordan de brukes og hvor de befinner seg innenfor et bestemt område. Ved å følge med over en tidsperiode, kan man se hvordan fordelingen av arealtyper eller fenomener endrer seg over tid. Begrepene "arealregnskap" og "naturregnskap" brukes ofte om hverandre. Et naturregnskap inneholder informasjon om utbredelsen av naturtyper, økosystemer eller økosystemtjenester, samt informasjon om deres verdi og tilstand. Arealregnskapet for Nordland i 2023 vil ikke inkludere denne typen informasjon på grunn av begrenset tilgang til naturinformasjon som trengs for å gi et tilstrekkelig nøyaktig bilde.
Kjært barn har mange navn. Dette er et arealregnskap som er sentrert rundt arealinnholdet innenfor planområder, og dermed kan arealregnskapet for Nordland kalles et “arealformålsregnskap”, “formålsregnskap” og “planregnskap”.
Innhold i arealregnskap for Nordland 2023
- Arealbruk: Oversikt over hvilke arealer som er opparbeidet og/eller bebygd. (Kilde: SSB Arealbruk).
- Arealtyper: Fordeling og omfang av ulike typer areal (Kilde: AR5 og AR50).
- Arealformål: Fordeling og omfang av arealformål i kommunale planer. Hentet fra tilgjengelig plandata fra Geonorge (Kilde: Kommunene).
- Utslippsfaktorer: Generaliserte verdier for mulig utslipp ved nedbygging av arealer basert på tall hentet fra Miljødirektoratet.
- Antatt planreserve: Jomfruelige deler av et planlagt byggeområde som vurderes å ha et gjenværende utbyggingspotensiale. (Kilde: Metode utviklet av Agder fylkeskommune, les mer om liknende metode her).
- Dekar per innbygger for nærings-, bolig-, og fritidsareal: En beregning gjort på arealformål og innbyggere per 2023 (Kilde: SSB).
Etablering og bruk
Arealregnskapet samler informasjon fra ulike datakilder for å enkelt presentere omfanget og typen av arealene i fylket og kommunene som kommunene planlegger å omdisponere, samt hvor mye eller lite vi har av ulike arealtyper og hvordan vi har utnyttet disse arealene til dags dato. Oversikten vil inneholde blant annet: arealer som er tatt i bruk (bebygd eller opparbeidet) og til hvilket bruksformål, utbredelsen av arealtyper, grunnforhold, treslag og bonitet, og hvordan arealene fordeler seg over arealformål i gjeldene planer. Ved å sammenstille denne informasjonen får man en samlet oversikt på tvers av kommunegrenser. Det er viktig å merke seg at arealregnskapet utgjør en analyse og ikke erstatter offisiell statistikk for de berørte temaene.
Plangrunnlaget er en sammenslåing av tilgjengelige overordnede planer og reguleringsplaner til en «planmosaikk». Kommunedelplaner erstatter kommuneplan dersom kommunedelplan er nyere. Reguleringsplaner erstatter både kommunedelplaner og kommuneplaner med mindre overordnet plan er nyere og har arealstatus 2 (framtidig). Hensikten med å lage denne planmosaikken er å forsøke å gi et mest mulig presist bilde på lovlig arealbruk.
Det er gjort et forsøkt på å identifisere planreserven. Planreserven består av jomfruelige deler av et planlagt byggeområde som vurderes å ha et gjenværende utbyggingspotensiale, og tar ikke hensyn til transformasjon og fortetting.. Antatt planreserve er basert på en bufferanalyser av eksisterende bygg og veg.
I denne analysen er det kun tatt hensyn til arealformål, slik at eventuelt begrensende hensynssoner eller bestemmelser ikke er tatt i betraktning. Arealregnskapet er et forsøk på å gi det hittil mest presise bildet på arealdisponering i hver enkelt kommune og samlet for Nordland.
Arealregnskap Nordland 2023 = år 0
Det er utfordrende å etablere et arealregnskap for historiske data på bakgrunn av endringer i datagrunnlaget og tilgjengelighet av tidligere årganger. Arealregnskap Nordland 2023 vil være et «år 0» i et forsøk på å skape en tidsserie for arealbruk i Nordland. Det er uvisst hvilke tidsintervall oppdateringer vil skje. Det er mulig hensiktsmessig å legge fram regnskap hvert fjerde år i anledning arbeid med regional og kommunal planstrategi.
Naturregnskap
På bakgrunn av lav dekningsgrad og for grov oppløsning av naturinformasjon, er vanskelig å ha med et naturregnskap i arealregnskapet. Når et tilfredsstillende grunnlag for naturinformasjon er tilgjengelig, vil det bli gjort et forsøk for få dette med i arealregnskapet.
Feilkilder i data
FKB-AR5 har utfordringer knyttet til dataens alder og manglende dekning. Arealregnskapet bruker den mest oppdaterte versjonen av AR5, men den faktiske årgangen for siste ajourhold varierer fra kommune til kommune. Det kan variere fra 4 til 10 år mellom oppdateringer. Kommunene har også ulike rutiner for sitt løpende vedlikehold. Dette betyr at det er sannsynlig at arealtypeendringer ikke har blitt fanget opp. SSB arealbruk er brukt til å utfylle FKB-AR5 der hvor SSB Arealbruk har mer informasjon om arealbruken i bebygde områder.
SSB Arealbruk baserer seg på flere andre datakilder, og dermed arver kvaliteten på dataen. Dette gjelder blant annet matrikkelen, hvor vedlikeholdet varierer fra kommune til kommune. SSB Arealbruk er en viktig kilde for å identifisere hvilke deler av byggeområder som faktisk er tatt i bruk. Feil her vil føre til feil estimat i antatt planreserve. SSB Arealbruk benytter buffere for å påvise bebygde områder som ikke er fanget opp i andre datakilder. Dette gjelder blant annet kantsone til veier, og byggeområder i tilknytning til fritids- og landbruksbebyggelse. Dette er bebygde områder som normalt ikke er fanget opp i FKB-AR5- Bruk av buffere er gjort likt for hele landet, og er per i dag det beste estimatet man kan gi for disse områdene.
Det er flere utfordringer knyttet til plandata; kvalitet på geometri, dekningsgrad, tilgjengelighet, ulik bruk av arealstatus, ulike standarder før og etter 2008/9, og ulik nøyaktighet. I arealregnskapet for Nordland er plandata hentet fra Geonorge.no. Dette betyr at plandata må være sendt inn eller geosynkronisert til Kartverket for å være tilgjengelig. I noen tilfeller er ikke planer gjort tilgjengelige i Geonorge, dermed vil det føre til feil i plandatagrunnlaget, og i verste fall blir ikke kommunen tatt med i arealregnskapet.
Feilkilder ved bearbeiding
Dataen som mates inn i arealregnskapet har sine egne mangler, og bearbeidingen av dataen følger med seg ytterligere generaliseringer. I prosesseringen av dataen blir veldig små flater slått sammen med en nærliggende nabo, som fører til små feil ved summering av arealene.
FKB-AR5 er ikke tilgjengelig for alle arealene i Nordland, dermed er det slått sammen med AR50 som er et grovere og mindre nøyaktig datasett. Innholdet i AR50 er ikke det samme som AR5, og det er i arealregnskapet gjort antagelser basert på andre egenskaper i AR50 for grunnforhold, treslag og bonitet.
Plangrunnlaget er en sammenslåing av tilgjengelige overordnede planer og reguleringsplaner. Det er satt regler for hvilke formål som skal være gjeldene. Kommunedelplaner erstatter kommuneplan dersom kommunedelplan er nyere. Reguleringsplaner erstatter både kommunedelplaner og kommuneplaner med mindre overordnet plan er nyere og har arealstatus 2 (framtidig). Det er også gjort forenklinger og tolkninger fra formålskoder i reguleringsplaner til formålskoder i kommuneplaner. Dette er gjort for å skape et forenklet bilde av dagens planer, men kan inneholde feil.
Det er kun utbyggingsformål som er hentet ut fra plandata. Dette er gjort på bakgrunn av å begrense støy og sikre et heldekkende arealformål i fylket. Geometrien tilhørende LNFR-områder og sjø og vassdrag er da generert ut fra landareal og arealtyper i FKB-AR5. Dette fører til at arealet av planområder i arealregnskapet ikke nødvendigvis tilsvarer arealet av arealformål i plankilden.
Utslippene ved utbygd planreserve er beregnet om 100% av arealet endres til bebygd. Dermed er dette et høyt estimat av mulige utslipp ved bearbeiding av områdene. Tallene for utslipp vil heller ikke være lik offisiell statistikk på bakgrunn av behandlingen av arealflatene m.m. Arealregnskapet er da ikke egnet for å hente ut dette, men kan gi en grov oversikt over mulige utslipp.
Arbeidet med arealregnskapet for Nordland har tatt utgangspunkt i det som er gjort av Agder fylkeskommune. Takk til analyseavdelingen ved Agder fylkeskommune for deres arbeid og deling av metodikk.
NB! Per november 2023 mangler det tall for 'Røst', 'Grane', 'Rødøy', 'Vega', 'Narvik' på bakgrunn av manglende / mangler i digitale planer.
Arealregnskap Nordland 2023