Hva er et arealregnskap
Arealregnskap har ingen klar definisjon, men kjernen av arealregnskap er arealstatistikk. Det å måle og tallfeste ulike typer arealer, hvordan de brukes og hvor de befinner seg innenfor et bestemt område. Ved å følge med over en tidsperiode, kan man se hvordan fordelingen av arealtyper eller fenomener endrer seg over tid. Begrepene "arealregnskap" og "naturregnskap" brukes ofte om hverandre. Et naturregnskap inneholder informasjon om utbredelsen av naturtyper, økosystemer eller økosystemtjenester, samt informasjon om deres verdi og tilstand. Arealregnskapet for Nordland vil ikke inkludere denne typen informasjon på grunn av begrenset tilgang til naturinformasjon som trengs for å gi et tilstrekkelig nøyaktig bilde.
Kjært barn har mange navn. Dette er et arealregnskap som er sentrert rundt arealinnholdet innenfor planområder, og dermed kan arealregnskapet for Nordland kalles et “arealformålsregnskap”, “formålsregnskap” og “planregnskap”.
Innhold i arealregnskap for Nordland
- Arealbruk: Oversikt over hvilke arealer som er opparbeidet og/eller bebygd. (Kilde: SSB Arealbruk).
- Arealtyper: Fordeling og omfang av ulike typer areal (Kilde: AR5 og AR50).
- Arealformål: Fordeling og omfang av arealformål i kommunale planer. Hentet fra tilgjengelig plandata fra Geonorge (Kilde: Kommunene).
- Utslippsfaktorer: Generaliserte verdier for mulig utslipp ved nedbygging av arealer basert på tall hentet fra Miljødirektoratet.
- Antatt planreserve: Jomfruelige deler av et planlagt byggeområde som vurderes å ha et gjenværende utbyggingspotensiale.
- Dekar per innbygger for nærings-, bolig-, og fritidsareal: En beregning gjort på arealformål og innbyggere (Kilde: SSB).
Etablering og bruk
Arealregnskapet samler informasjon fra ulike datakilder for å enkelt presentere omfanget og typen av arealene i fylket og kommunene som kommunene planlegger å omdisponere, samt hvor mye eller lite vi har av ulike arealtyper og hvordan vi har utnyttet disse arealene til dags dato. Oversikten vil inneholde blant annet: arealer som er tatt i bruk (bebygd eller opparbeidet) og til hvilket bruksformål, utbredelsen av arealtyper, grunnforhold, treslag og bonitet, og hvordan arealene fordeler seg over arealformål i gjeldene planer. Ved å sammenstille denne informasjonen får man en samlet oversikt på tvers av kommunegrenser. Det er viktig å merke seg at arealregnskapet utgjør en analyse og ikke erstatter offisiell statistikk for de berørte temaene.
Plangrunnlaget er en sammenslåing av tilgjengelige overordnede planer og reguleringsplaner til en «planmosaikk». Kommunedelplaner erstatter kommuneplan dersom kommunedelplan er nyere. Reguleringsplaner erstatter både kommunedelplaner og kommuneplaner med mindre overordnet plan er nyere og har arealstatus 2 (framtidig). Hensikten med å lage denne planmosaikken er å forsøke å gi et mest mulig presist bilde på lovlig arealbruk.
Det er gjort et forsøkt på å identifisere planreserven. Planreserven består av jomfruelige deler av et planlagt byggeområde som vurderes å ha et gjenværende utbyggingspotensiale, og tar ikke hensyn til transformasjon og fortetting.. Antatt planreserve er basert på en bufferanalyser av eksisterende bygg og veg.
I denne analysen er det kun tatt hensyn til arealformål, slik at eventuelt begrensende hensynssoner eller bestemmelser ikke er tatt i betraktning. Arealregnskapet er et forsøk på å gi det hittil mest presise bildet på arealdisponering i hver enkelt kommune og samlet for Nordland.
Arealregnskap Nordland 2023 = år 0
Det er utfordrende å etablere et arealregnskap for historiske data på bakgrunn av endringer i datagrunnlaget og tilgjengelighet av tidligere årganger. Arealregnskap Nordland 2023 vil være et «år 0» i et forsøk på å skape en tidsserie for arealbruk i Nordland. Det er uvisst hvilke tidsintervall oppdateringer vil skje. Det er mulig hensiktsmessig å legge fram regnskap hvert fjerde år i anledning arbeid med regional og kommunal planstrategi.
Naturregnskap
På bakgrunn av lav dekningsgrad og for grov oppløsning av naturinformasjon, er vanskelig å ha med et naturregnskap i arealregnskapet. Når et tilfredsstillende grunnlag for naturinformasjon er tilgjengelig, vil det bli gjort et forsøk for få dette med i arealregnskapet.
Feilkilder i data
Hovedutfordringen med FKB‑AR5 er oppdateringsregimet og mangelen på total dekning. Arealregnskapet bygger på AR5, og faktisk ajourhold varierer fra kommune til kommune, og variasjonen kan strekke seg over flere år. Kommunene har også ulike rutiner for løpende vedlikehold. Konsekvensen er at endringer i arealtyper ikke alltid blir fanget opp før etter lang tid. Vi bruker SSB Arealbruk for å korrigere for dette og for å gi innhold til arealtypen «nedbygd» (hovedklasse og underklasser). Nedbygd areal har ikke underklasser i FKB‑AR5.
Utfordringen med SSB Arealbruk er at datasettet baserer seg på en rekke andre datakilder, og dermed arver kvaliteten fra disse. Dette gjelder blant annet matrikkelen, der vedlikeholdsregimet også varierer mellom kommunene. SSB Arealbruk er en viktig kilde for å identifisere hvilke deler av planlagte byggeområder som faktisk er tatt i bruk. Store feil her vil gi feil estimat av planreserven. SSB Arealbruk bruker buffere for å påvise nedbygde områder som ikke fanges opp i andre datakilder. Dette gjelder blant annet kantsoner langs veier og byggeområder knyttet til fritids‑ og landbruksformål. Dette er nedbygde arealer som normalt ikke blir registrert i FKB‑AR5. Bruken av buffere er naturlig nok noe sjablongmessig, men gjøres likt for hele landet og er per i dag det beste estimatet som finnes for slike arealer.
Utfordringene knyttet til plandatakildene er mange. Det er variasjon mellom kommunene når det gjelder kvaliteten på geometri, dekningsgrad og tilgjengelighet, oppdateringsrutiner for digitalt planregister og geosynkronisering, samt bruk av arealformål (for eksempel LNF spredt). Det er også ulik bruk av status «framtidig» versus «nåværende», ulike presisjonsnivåer og forskjellige standarder før og etter 2008/2009.
Arealregnskap Nordland er basert på uttrekk fra Geonorge. For å redusere risikoen for feilklassifisering av eldre arealformål, er noen av disse fullstendig ekskludert (regform 600, 699 og 900). Det arbeides videre med bedre metoder for håndtering av plandata.
Feilkilder ved bearbeiding
Arealregnskapet er utarbeidet i et GIS‑verktøy og bygger på en sammenslåing av flere datakilder. Alt areal arver egenskaper fra alle datasettene som dekker flaten. Avgrensningen av delområder er et resultat av hvordan innholdet settes sammen mot naboflater. Dette skaper automatisk «støy» i form av mange svært små flater. Slike flater fjernes i en automatisert prosess der små polygoner slås sammen med større naboflater. Dette kan gi mindre arealavvik ved summering.
FKB‑AR5 er ikke heldekkende i Nordland og Norge. Store, «uproduktive» fjellområder er registrert som «ikke kartlagt». For å kompensere for dette er slike områder erstattet med AR50, som er et grovere og mindre presist arealressurskart. Klassifiseringene i AR50 er forsøkt oversatt til AR5‑kategorier. Egenskapen «grunntilhøve» finnes ikke i AR50 og er derfor konstruert ved avledning fra andre AR50‑data. Dette gir begrenset presisjon.
Manglende registrering av treslag og bonitet er forsøkt avledet fra nærliggende eller lignende arealer, men unøyaktige grenser gjør også dette upresist. AR50‑områdene er tydelig identifiserbare i arealregnskapet.
Hovedregelen er at nyere planer gjelder foran eldre planer, men dette kan overstyres av hensynssoner og bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Når planmosaikken settes sammen, må det gjøres valg som kan føre til at reguleringsplaner som i utgangspunktet skulle vært satt til side av kommuneplanen, likevel blir regnet med. En utfordring er at eldre planer sjelden oppheves formelt, selv om de ikke lenger har reell styringsverdi. Dersom slike planer fortsatt ligger i det digitale planregisteret, fungerer de som «støy» i analysen.
Hele plangrunnlaget er oversatt til kommuneplanstandard ved hjelp av koblingstabeller. Det totale plangrunnlaget inneholder over fire hundre ulike arealformål. For å forenkle analysen er disse gruppert i 18 formålsgrupper. Feil koblinger mellom opprinnelige reguleringsformål og kommuneplanformål kan gi feiltolkninger. Risikoen er størst for eldre planer, der formålene var mer generelle og måtte støttes av detaljerte planbestemmelser. Det er ikke praktisk mulig å kontrollere alle planer mot bestemmelsene, og de mest krevende formålene er derfor utelatt. For etterkontroll viser arealregnskapet både opprinnelig formålskode og arealplan‑ID.
For å sikre samsvar i geometri og redusere «støy» uten å endre meningsbærende planinformasjon, er det i prinsippet bare utbyggingsformål som er tatt med fra plangrunnlaget. Geometrien til de opprinnelige arealformålene som er koblet som LNFR‑områder, sjø og vassdrag eller flerbruk, er forkastet. LNFR‑områder, sjø og vassdrag samt flerbruk er dermed etablert i arealregnskapet på bakgrunn av geometri og arealtyper i FKB‑AR5. Uten denne tilnærmingen ville arealregnskapet ikke vært heldekkende. Havflatene er avgrenset til én nautisk mil utenfor grunnlinjen, i tråd med virkeområdet til plan‑ og bygningsloven.
Uten at dette regnes som en feilkilde, innebærer etableringen av en planmosaikk at det ikke vil være samsvar mellom summen av arealformål i arealregnskapet og summen av arealformål i kommuneplanen. Det er viktig at kommunene er klar over at disse størrelsene ikke kan sammenlignes direkte.
Utslippstallene er beregnet som om hele arealet i planreserven endrer status til «nedbygd». Dette er sjelden tilfelle, særlig når utgangsflaten er et byggeområde hentet fra kommuneplan. Utslippstallene er derfor med stor sannsynlighet høyere enn de reelle utslippene.
Utslippsbalansen (tCO₂‑ekvivalenter) for areal uten omdisponering samsvarer ikke med offisiell statistikk. Arealregnskapet kan derfor ikke brukes til å svare på spørsmål om dette. For informasjon om netto utslipp og opptak fra skog og arealbruk vises det til Miljødirektoratets nettsider, besøk Miljødirektoratets side***
Feilkilder som følge av feiltolkning
Tolkningene i arbeidet med arealregnskapet er i hovedsak knyttet til planreserve. Beregningene er basert dels på SSB Arealbruk og dels på matrikkelen, tiltaksdata, arealstatus og ortofoto. Det er ikke gjort vurderinger knyttet til terreng og topografi, fare og risiko eller andre tilsvarende hensyn. Vår tilnærming er at områder som i praksis ikke er mulig å ta i bruk, heller ikke bør vises med utbyggingsformål.
Det er størst usikkerhet knyttet til planreserven for fritidsbygg, særlig for områder som er bygget ut etter såkalte disposisjonsplaner (før 1985). I disse planene er ofte arealstatus 1 (nåværende bruk) registrert for hele planområdet, selv om det faktisk bebygde arealet kan utgjøre så lite som 10 prosent av totalarealet. Slike områder er i hovedsak ikke regnet inn i planreserven.
For å innpasse AR50 i AR5 der dette har vært nødvendig, er arealer kodet om fra AR50 til AR5. Basert på faglig skjønn er det i tillegg tilført enkelte manglende egenskaper. Dette gjelder kun landarealer, ettersom vannflater allerede er intakt i AR5.
SSB Arealbruk er brukt til å korrigere AR5, og tilfører dermed mer informasjon og større areal til arealtypene «nedbygd» og «samferdsel». Det er likevel ikke alt som inngår i SSB Arealbruk som naturlig hører hjemme i disse to arealtypene. Korrigeringene er derfor begrenset til golfbaner og alpinanlegg, som ikke automatisk er registrert som «nedbygd» areal. For disse er de opprinnelige arealtypene fra FKB‑AR5 beholdt.
Denne tilnærmingen innebærer også at arealstatistikk knyttet til AR5 Arealressurs ikke kan hentes direkte fra arealregnskapet. Slike data må hentes fra den opprinnelige dataeieren.
Arbeidet med arealregnskapet for Nordland har tatt utgangspunkt i det som er gjort av Agder fylkeskommune. Takk til analyseavdelingen ved Agder fylkeskommune for deres arbeid og deling av metodikk.